mandag 9. februar 2009

Teddibjørns vise

1.
Eg er ein gamal teddybjørn så snill som bare det,og kvar gang eg skal brumme litt, begynner eg å le.Det har Eg lært av Marian, d'e hun som eige meg,og ingen kan vel tøyse slik som Marian og Eg.Når Marian har lagt meg, og Eg vet at det er kveld,så brummar eg ei vise eg har dikta om meg sjølv,og visa kan eg synge på en gamal melodifrå den gang eg var storgevinst på Sirkustivoli.
2.
Det var et veldig tivoli med lampar og musikk, og eg var sjuk av lengsel kvar gang karusellen gikk.eg tenkte: Eg vil håpe den som vinner meg i kveld,har pengar nok t'å ta meg med og kjøre karusell.Så kom ei lita jente bort, og det var Marian,med fullt av blanke pengar i ei brun og lita hand.Hun kjøpte mange loddar, og eg tenkte: Nei, å nei,så moro det skal bli å køyre karusell med deg!
3.
Men plutselig så kvakk eg i, for vet du kva hun sa?"Nå har eg inga pengar meir, men eg er like gla'."Eg brumma da Eg hørte det og tenkte: Isj a meg, da vil eg heller vinnas av ein rikare enn deg!For mange kjøpte lodd på meg, til slutt en gamal mann,Og aldri har eg sett så mange pengar som hos han,men enda var'n sparsom, og eg tenkte: For et hell!Han sparer slik at han og eg skal køyre karusell.
4.
Og da eg skulle trekkas vet du kven som vant meg da?Jo, det var han med pengane, og spør om eg var gla'!Nå får eg kjøre karusell! - Men vet du kva eg fikk?Et grå papir rundt magen før han tok meg med og gikk.eg ble'kkje pakket opp en gang, han la meg på et kott.Og eg som trudde rike bamsar hadde det så godt!Da hadde det vært betre å bli vini av en vennsom ikkje eide pengar, men som elska ein igjen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar